Covid-19: Antistofftesting, analyse og rådgivning på arbeidsplassen

Serologisk antistoffundersøkelse kan utføres på en arbeidsplass for å få et inntrykk av om personalet har noen form for beskyttelse mot covid-19. Et påvist IgG-svar etter en virusinfeksjon innebærer vanligvis en grunnleggende immunitet som i noen tid fremover gir full eller delvis beskyttelse mot klinisk sykdom ved ny infeksjon. Det er sannsynlig, men ennå ikke bevist, at dette også gjelder SARS-CoV-2. Det er også uklart hvor lenge denne beskyttelsen varer, hvor store forskjeller det er mellom ulike individer og om genetiske endringer i viruset på lang sikt påvirker langsiktig immunitet. Selv om en person som nylig (innen 3 - 6 måneder) har gjennomgått en covid-19-infeksjon sannsynligvis vil ha en grunnleggende immunitet, kan kunnskapen om antistoffrespons ikke erstatte beskyttelsestiltakene som er brukt for å redusere risikoen for infeksjon på arbeidsplassen.

På arbeidsplasser kan det opprettes et program som regelmessig overvåker, for eksempel hver 2-4 uke, hvordan andelen ansatte som har gått gjennom covid-19 endres. En person som nylig (innen 3-6 måneder) har gjennomgått covid-19 vil sannsynligvis ha full eller delvis beskyttelse mot reinfeksjon av covid-19. Resultater som viser antistoffrespons hos ansatte kan derfor legge til rette for planlegging og ressursfordeling på arbeidsplassen, ikke minst i samfunnsviktige aktiviteter.

Testen som vil brukes er CE-merket og er evaluert gjennom en svensk publisert studie av virologprofessor Åke Lundkvists forskergruppe ved Uppsala Universitet. Studien viste at sannsynligheten for at en syk person fikk riktig svar (sensitivitet) var 93,1 % for IgG antistoffer. Hvilket innebærer at i 93 tilfeller av 100, er det sannsynlig at en positiv test betyr at man har hatt sykdommen. Studien avdekket samtidig at sannsynligheten for at en frisk person fikk riktig svar (spesifisitet) var 99,2 % for IgG antistoffer.

Ved antistofftesting som har som mål å undersøke immunitet, er det ikke sentralt for alle som har gjennomgått sykdommen å virkelig være positive i testing (sensitivitet), men enda viktigere er at de som får en positiv respons virkelig har gjennomgått sykdommen og at testen ikke er falsk positiv på grunn av f.eks. kryssreaktivitet med andre koronavirus (spesifisiteten). Testen vi bruker har vist i 100% spesifisitet for IgM antistoff og 99,2% for IgG antistoff i mindre studier. Følsomheten (sensitiviteten) er 100% for både IgM og IgG.

Et testresultat er imidlertid bare en del av vurderingen. Akkurat som alle andre tester som anvendes i helsevesenet, er det en feilmargin, som selvfølgelig skal være så liten som mulig, men som alltid må veies mot en klinisk vurdering.

Det finnes foreløpig ikke kunnskap om hvor lenge et mulig antistoffsvar varer, og det ikke er sikkert at et antistoffsvar gir absolutt beskyttelse mot sykdom hvis man blir utsatt for viruset igjen. Dermed er det nødvendig å fortsette å gjennomføre de generelle smitteverntiltakene som er etablert i samfunnet og på arbeidsplassen, uavhengig av testsvaret.

Testingen vil bli kombinert med et helseskjema, der man skal beskrive om man har hatt noen symptomer som kan være forenlig med covid-19 siden januar 2020, når man hadde symptomene og når man ble frisk. Deretter utføres testen, som kan vise om man har IgG-antistoffer eller ikke (den viser også om man har IgM-antistoffer, men det er mindre viktig for utviklingen av immunitet).

Hvis både sykdomshistorien og testen viser at man har gjennomgått infeksjon, blir personen informert om at det sannsynligvis har vært covid-19. Personen regnes da som en medarbeider som har utviklet immunitet i den gruppestatistikken som blir meldt tilbake til arbeidsgiveren.
Hvis man ikke har hatt noen symptomer som stemmer godt overens med covid-19 og testen ikke viser gjennomgått infeksjon, vil personen få informasjon om at man ikke har hatt covid-19. Personen regnes som en medarbeider, som ikke har utviklet immunitet i statistikken som blir meldt tilbake til arbeidsgiveren.
Hvis man har hatt symptomer, men antistofftesten er negativ, får personen informasjon om at man sannsynligvis ikke har hatt covid-19, hvis det ikke har gått for kort tid siden man ble frisk. I slike tilfeller kan det være av verdi å gjenta testen. Det må gå opptil 2-3 uker etter sykdommen for å utvikle antistoffer. Personen regnes som en medarbeider, som ikke har utviklet immunitet i statistikken som blir meldt tilbake til arbeidsgiveren.
Hvis man har positiv test, men uten noen direkte symptomer, blir den kliniske vurderingen kritisk. Har man hatt en mild forkjølelsesepisode, som gikk nesten upåaktet hen? Har noen i den nære familien hatt sykdommen? Hvis ikke, vil personen motta informasjon om at svaret er for usikkert til å tolke, at tester kan vise feil og at man ikke kan anta at man har utviklet immunitet. Den ansatte vil da tilhøre en gruppe som rapporteres å ha usikker immunitet i statistikken til arbeidsgiveren.

De individuelle testresultatene til den enkelte vil aldri bli rapportert til arbeidsgiveren av Avonova, men er noe som den enkelte selv i slike tilfeller kan formidle til arbeidsgiver om den ønsker.

Testen vil IKKE bli brukt diagnostisk under pågående infeksjon. For slik testing brukes andre teknikker, såkalt nukleinsyrepåvisning med PCR-teknologi. Antistoffer utvikler seg først etter sannsynligvis 2-3 uker og skal således ikke brukes til å påvise pågående sykdom. Med andre ord, personene vi tester med antistofftesting, skal IKKE ha pågående infeksjons symptomer, ettersom de skal holde seg hjemme i henhold til anbefalingene fra folkehelsemyndighetene. FHI har gått ut med råd om ikke å PCR-teste for Covid-19 bredt. Dette rådet omhandler test for å påvise sykdom/smitte, ikke antistofftester.

Antistofftesting som en del av et helhetlig smittevernsarbeid