Hybridkontor i ny arbeidshverdag: husk å vurdere det nye risikobildet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Hybridkontor i ny arbeidshverdag: husk å vurdere det nye risikobildet

Den nye arbeidshverdagen betyr en endring i arbeidsorganisering for mange virksomheter. Stadig flere firmaer innfører muligheten til hybridkontor for sine ansatte. Men da er det viktig at de ikke glemmer at endringer fører til et nytt risikobilde og behov for nye risikovurderinger.

Dame som sitter i et møte på hjemmekontor

På en hybridarbeidsplass kan den ansatte veksle mellom å jobbe fra arbeidsplassen og et hjemmekontor noen ganger i uken. Det betyr likevel ikke at en arbeidsgiver får mindre ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø for den ansatte. Med en hybrid arbeidsdag kommer også et nytt risikobilde som du som arbeidsgiver må vurdere.

Akkurat hvilke utfordringer som vil oppstå med et hybridkontor på sikt er enda ukjent, men da vi spurte 500 ledere i årets Norsk Jobbhelserapport om hvilke utfordringer de mente at de stod ovenfor fremover, var det særlig 4 punkter som ble trukket fram:

  • Mindre skille mellom jobb og privatliv
  • Økt arbeidspress
  • Mindre og dårligere kommunikasjon
  • Isolasjon

I dag er det er særlig et mindre skille mellom jobb og privatliv som trekkes frem i mediene som en ulempe ved hybridkontor. Selv om fleksitid er vel og bra, kan det også slå uheldig ut. Mange opplever at de i større grad åpner jobbdatamaskinen og jobber også utenfor avtalt arbeidstid. På lang sikt kan dette gå ut over helsen til de ansatte.

Å skape et tydelig skille mellom arbeidstid og fritid blir derfor en av flere utfordringer som din virksomhet og du som arbeidsgiver må arbeide med fremover.

For få ledere ser behovet for å tilpasse virksomhetens HMS-arbeid.


I årets
Norske Jobbhelserapport svarer bare en av fire ledere at de ser stort eller svært stort behov for å tilpasse HMS-arbeidet til en ny arbeidshverdag etter pandemien. Dette synes Geir Helge Solevåg, fagsjef innen HMS og yrkeshygieniker er altfor få.

– I lys av at vi har vært gjennom en pandemi, virker én av fire snarere lavt enn høyt. Vi erfarer at svært mange ledere nå stiller seg spørsmål om hvordan de skal organisere arbeidet fremover. Mange ledere ser at vi ikke går tilbake til arbeidslivet slik det var, men de er usikre på hva et nytt arbeidsmønster bringer med seg, sier Solevåg.

På tross dette, påpeker Solevåg at nye utfordringer og risikomomenter ikke nødvendigvis betyr at man skal gjøre så store endringer i ledelse og organisering av selve HMS-arbeidet. Gode HMS-vurderinger må ta utgangspunkt i den arbeidshverdagen man står i til enhver tid, og arbeidet må risikostyres deretter.

Vurder risikoen for de unge arbeidstakerne


Jobbhelserapporten viser at 33 prosent av de under 30 år oppgir at de har opplevd psykisk ubehag grunnet jobb noen  ganger i måneden eller oftere det siste året. Blant de over 40 år er andelen signifikant lavere. Konsekvensene av pandemien ser derfor ut til å ha rammet de unge hardest.  Det tror Robert Persson-Asplund,  vår leder for psykologiområdet, skyldes at de også er mer utsatt i sin arbeidssituasjon.

De unge arbeidstakerne har som regel mindre erfaring og kompetanse, og mange har vært i en ekstra usikker situasjon gjennom pandemien.I tillegg til at mange står uten mye erfaring, har de også hatt færre muligheter enn vanlig for faglig utvikling gjennom samarbeid med mer erfarne ansatte. Det som følge av hjemmekontoret. Selv om pandemien nå er i ferd med å fases ut, gjenstår fremdeles en del av disse risikoene.

– For å møte disse utfordringene bør arbeidsgiverne bruke flere ressurser på å støtte yngre ansatte. For eksempel kan et slikt tiltak være innføring av mentorordninger overfor de unge, slik at erfarne og eldre kolleger kan fungere som en viktig ressurs overfor de yngre, forteller Persson-Asplund.

 

Risikovurdering av hybridkontoret – slik går du frem


For ledere som nå er usikre på hva de bør gjøre, har Solevåg et tydelig råd: Bruk risikovurderinger til å få bedre kjennskap og oversikt over hva som kan skje i nær og fjern fremtid. Det kan virksomheten enten gjøre på egenhånd i samarbeid med verneombudet, eller ved hjelp av en bedriftshelsetjeneste (f.eks. Avonova).

En risikovurdering er en gjennomgang av ting og situasjoner som kan føre til skader eller sykdom på arbeidsplassen. Målet er at ingen blir skadde eller syke. Ofte er risikovurderingen knyttet til det fysiske arbeidsmiljøet, men man må ha med andre forhold slik som ergonomi, arbeidsbelastning, konflikter, og psykososialt arbeidsmiljø også. Og nå også med fokus på hybridkontoret.

Start gjerne med en kartlegging av nye farer og utfordringer som oppstår som følge av hybridkontoret.

Etter en kartlegging skal det gjennomføres en vurdering av de enkelte situasjonene som er identifisert. Prosessen handler om å forutse potensielle fremtidige tap.

Still følgende spørsmål når du tar utgangspunkt i en situasjon:

  • Hva kan skje?
  • Hvilke skader oppstår om det skjer?
  • Hvor sannsynlig er det at det skjer?

Med bakgrunn i disse spørsmålene vurderer du risikoen og dokumenterer godt. Det er også hensiktsmessig å alltid vurdere ulike tiltak.

Du kan kontakte bedriftshelsetjenesten hvis du ønsker hjelp/bistand til å utføre en risikovurdering av arbeidsplassen din. Våre rådgivere hjelper virksomheten gjennom hele prosessen fra kartlegging og risikovurdering, til implementering av eventuelle nye tiltak og rutiner. Les mer om Avonovas HMS tjenester her.

Vil du motta nyhetsbrev med nyttige tips til deg som leder?