Stamina Helse blir Avonova Norge. Les mer her.

Ett år med Corona: en refleksjon over konsekvenser og muligheter

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Ett år med Corona: en refleksjon over konsekvenser og muligheter

Det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomheter har fått lide gjennom det som nå nærmer seg ett år med korona. Vi reflekterer over hvordan dette har endret arbeidsplassen, og du kan lese om hvordan det psykososiale arbeidsmiljøet kan komme styrket ut av situasjonen i fremtiden.

Et bilde av to personer som klemmer for nærhet mellom seg

Det psykososiale arbeidsmiljøet har fått lide


Det siste året har det psykososiale arbeidsmiljøet i mange av landets virksomheter blitt dårligere. Lite tid på arbeidsplassen, i samspill med sjeldnere kontakt mellom ansatte og ledere har ført til utfordringer med å gjennomføre viktige, sosiale tiltak som ellers bidrar til gode psykososiale arbeidsmiljøer. 

For ledere har det blitt enda vanskeligere å oppdage utfordringer som truer det psykososiale arbeidsmiljøet enn det tidligere har vært. Det har også blitt vanskeligere å vite hvordan en best mulig skal gi støtte til sine ansatte og medarbeidere. Det å oppdage at en ansatt sliter psykisk kan i utgangspunkt være vanskelig for ledere også i en vanlig arbeidssituasjon, men under Coronaperioden blir det en enda større utfordring å ha såpass god kontakt med sine medarbeidere at man kan fange opp risiko for slitasje tidlig nok for å sette inn gode tiltak og støtte.

- Vi har erfart at behovet for selvledelse er stort siden våre vanlige hverdagsrutiner ikke lenger er til stede. Vi reiser ikke til jobb hvor vi innstiller oss mentalt til å arbeide med dagens prosjekter, vi møter ikke kollegaene ved kaffemaskinen til en uformell morgenprat før vi starter dagens første møte. De som sitter på hjemmekontor har større krav til å lede seg selv nå, og for mange kan det være vanskelig å skape en god dagsrytme og opprettholde aktivitet. Det kan være lett og fristende å forsvinne inn i sosiale medier eller se på «bare en serie til» før man lover seg selv å være effektivt etterpå.  Det å tilbringe hele arbeidsdagen alene foran en skjerm krever mer av dem som er hjemme nå, også fordi det ikke er selvvalgt, forklarer Birgit Sørnes, organisasjonspsykolog hos Avonova.

Vi har erfart at behovet for selvledelse er stort. De som sitter på hjemmekontor har større krav til å lede seg selv nå, og for mange kan det være vanskelig å skape en god dagsrytme og opprettholde aktivitet

- Birgit Sørnes

Distanseringen og den hjemmeværende tilstanden har også ført til mer ensomhet og psykiske plager blant folk. En undersøkelse fra FHI viser at i Oslo har prosentandelen ensomme steget fra 14% (før pandemien) til 23%.*

Noen, kanskje særlig de som bor alene eller er i risikogruppen har tilbragt store deler av året alene. Det kan også ha vært en utfordring for de som ellers er svært sosiale eller er sårbare for bekymringer. Da er arbeidsplassens oppgave med å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø viktigere enn noensinne - på tross av at det nå er mer utfordrende. 


Viktigheten av et godt psykososialt arbeidsmiljø


Å ha et godt psykososialt arbeidsmiljø på arbeidsplassen er uhyre viktig for den ansatte og for ledere, men dette krever mer enn hygge og sosiale samlinger. Blant annet krever det følelsen av å bli sett av ledere eller andre kollegaer, og å få tillit fra andre. For den ansatte kan følelsen av å trives på jobb bidra til høyere jobbengasjement, tilhørighet og bedre måloppnåelse.

Dette kan igjen gjøre det lettere å være suksessfull i jobben som leder. Som leder er noen av de viktigste faktorene man måles på bedriftens vekst og positive resultater. Med ansatte som trives og ønsker viser høyt arbeidsengasjement er dette målinger som er lettere å oppnå. Å legge til rette for et godt arbeidsmiljø innad i en virksomhet er derfor en kritisk viktig oppgave. 

I et motsatt tilfelle hvor en bedrift har et dårlig arbeidsmiljø vil man kunne se konsekvenser som:

- Redusert engasjement, økt stress eller mer likegyldighet og passivitet
- Usikkerhet, stress og utbrenthet
- Konflikt knyttet til uklare krav og handlingsrom
- Mindre felles retning og mer konflikt
- Økt sykefravær
- Lavere produktivitet

 

Ledere har måttet vise mer tillit til ansatte


Mange ledere har det siste året blitt tvunget til å ha, og vil i fremtiden også måtte vise økt tillit til sine ansatte som følge av omstillingene vi har stått ovenfor det siste året. 

- Mange ledere har nok nå innsett at jobben fortsatt blir gjort på hjemmekontoret, og at de må slippe kontrollen i større grad. Det slår for eksempel i dag enda mer negativt ut på tilliten til virksomheten med ledere som er svært detaljfokuserte og kan oppleves som kontrollerende. Dette kan skape en følelse av å ikke bli stolt på som i retur kan bidra til at medarbeidere mister motivasjon og engasjement i jobben, forteller Sørnes. 

 

Det slår i dag enda mer negativt ut på tilliten til virksomheten med ledere som er svært kontrollerende og ikke klarer å stole på at den ansatte gjør jobben sin

- Birgit Sørnes

Der både ledere og ansatte tidligere har vært skeptisk til bruk av hjemmekontor, ser flere at i de aller fleste tilfeller er det en god løsning. For mange ansatte har den økte tiden hjemme ført til mer tid med familien, en mulighet som har høy verdi hos mange arbeidstakere. Det har også gitt større muligheter til selv å regulere egen arbeidstid, noe som gir nye muligheter og forenkler dagen. Også dette kan gjøre arbeidslivet bedre for mange, forklarer Sørnes. 

Tiden etter koronaen


Det er umulig å si med sikkerhet hvordan situasjonen blir seende ut om et år, eller hvordan det psykososiale arbeidsmiljøet påvirkes i tiden etter koronaen. Mange ansatte vil nok søke tilbake til det mer sosiale arbeidslivet ved å gå tilbake til arbeidsplassen tilnærmet normalt. Andre vil fortsette å benytte seg av hjemmekontor i stor grad. 

Hjemmekontor har mange fordeler. Det siste året har vist at mange er langt mer effektive når de arbeider hjemmefra og får mer gjort når de ikke utsettes for forstyrrelser fra kollegaer som vil gå til kantinen etter kaffe og liknende. Vi har også sett at den tidligere trenden med åpne kontorlandskaper er langt mer smittefarlig enn separate kontorrom for de ansatte.

På grunn av slike faktorer vil trolig mange virksomheter fortsette å tilby muligheten til å arbeide hjemmefra i større grad tidligere. 

- Mange vil nok i etterkant tilby en hybridmodell, hvor ledere gir de ansatte større mulighet til å selv velge arbeidssted. På den måten kan den ansatte arbeide der hen føler seg mest effektiv, men kan likevel komme inn på arbeidsplassen for sosiale møter eller prosjekter som krever mer kreativ drøfting, forteller Sørnes. 

 

Kan styrke samholdet og forbedre arbeidslivet


Mange føler seg alene og adskilt fra verden i denne coronatiden, fordi de tiltakene vi ellers bruker for å takle personlige kriser og samfunnskriser (slik som sosial støtte gjennom nærhet, besøk og klemmer) er utilgjengelige for oss. Likevel kan vi komme oss styrket ut av denne koronapandemien som vi nå forhåpentligvis ser slutten på, takket være vaksinering.

- Situasjonen vi står i nå er i stor grad lik for alle, hvor vi har blitt kastet inn nye situasjoner, systemer og restriksjoner. Likevel kan samholdsfølelsen komme styrket ut av dette, og når vi blir ferdig med denne perioden tenker nok mange at man klarte å komme seg gjennom den tøffe situasjonen på en god måte, avslutter Sørnes.

Situasjonen vi står i nå er i stor grad lik for alle, hvor vi har blitt kastet inn i nye situasjoner, systemer og restriksjoner. Likevel kan samholdsfølelsen komme styrket ut av dette.

- Birgit Sørnes

I ettertid kan vi også se at koronapandemien kan få en positiv effekt på det psykososiale miljøet. Utfordringene vi har, har vist oss potensialet for fremtidens arbeidsliv. Der mange virksomheter og arbeidsplasser tidligere har hatt faste systemer og arbeidsmetoder, vil det i større grad åpnes for egne valg for de ansatte. Det gjør at  så lenge jobben fortsatt blir gjort, kan den ansatte prioritere det som passer best for dem selv. Dermed kan en viktig faktor for jobbengasjement styrkes ytterligere – behovet for innflytelse på egen arbeidssituasjon. 

CTA for nedlastning av sjekkliste for kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø i bedriften gjennom koronaen

Kontakt oss

Vil du vite mer om tiltak for et godt psykososialt arbeidsmiljø, Avonova Census eller hvordan vi kan hjelpe deg? Legg inn kontaktinformasjonen din i skjemaet under for en uforpliktende prat.

Vil du motta nyhetsbrev med nyttige tips til deg som leder?