- Det at slankeoperasjonen ble stanset, var det beste som kunne ha hendt meg

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

- Det at slankeoperasjonen ble stanset, var det beste som kunne ha hendt meg

17. april 2013 gikk Kristian Kristiansen inn gjennom porten hos Avonova Ringerike Rehabilitering på Helgelandsmoen for første gang. Den dagen glemmer han aldri – den forandret, om ikke reddet, livet hans. Nå motiverer han andre til å ta fatt på samme vei.

I 2010 hadde Kristian sitt første møte med et livstruende sykdomsbilde som skulle vise seg å sette et varig preg på hans livsførsel. Da sprakk hovedpulsåren (aorta). Hvorvidt denne hendelsen var relatert til overvekt og livsstil, er hverken blitt bekreftet eller avkreftet. Etter en omfattende, men vellykket operasjon og rehabilitering, skulle imidlertid en noe uventet bivirkning dukke opp. – Da aorta sprakk var jeg allerede en stor mann, men i nokså god form tross mine 133 kilo. Da jeg ble friskmeldt etter operasjonen, la frykten seg i bakhodet mitt; hva om aorta sprekker igjen. Den frykten førte til en inaktiv livsstil, som igjen førte til en galopperende vektøkning.

Fra operasjon til konservativ behandling

Kristian er evig takknemlig for at han ble tett oppfulgt av legene i tiden etter operasjonen. Da vekten hans til slutt nådde 174 kilo, begynte alarmklokkene å ringe for alvor. Risikofaktorer som diabetes samt høyt kolesterol og blodtrykk, gjorde ikke situasjonen noe bedre. Løsningen ble kostholdskurs med utredning for slankeoperasjon ved Aker sykehus. Dato for operasjon ble satt, men ble stanset i siste øyeblikk. Kristians helse viste seg å være for svak.

– Det at slankeoperasjonen ble stanset, var det beste som kunne ha hendt meg, forteller han. - Dette skjønte jeg da jeg ble introdusert for et helt annet alternativ, nemlig konservativ fedmebehandling hos Avonova på Helgelandsmoen. Jeg kjente umiddelbart en motivasjon for alt hva en slik livsstilsendring innebar; kostholdsendring, fysisk aktivitet og adferdsterapi.

Prosessen med kostholdsendring hadde Kristian selv så smått satt i gang. Med dét kom også lysten til å kunne utøve fysisk aktivitet snikende. – Lillejulaften i 2012 så jeg et TV-program med Berit Nordstrand som het «Ribbefett og hjerneføde». Dét ble en vekker og en skikkelig aha-opplevelse. Jeg husker at jeg tenkte at det hun sier, det kan faktisk stemme. Den følelsen ble forsterket allerede på første dag på Helgelandsmoen. Tilsvarende skjedde med mitt forhold til fysisk aktivitet. Det unike med treningsopplegget på Helgelandsmoen, er at du får flere valg. Alle får muligheten til prøve ulike former for fysisk aktivitet og avgjør selv hva som passer best. Selv trivdes jeg best med styrketrening og spinningsykkel. De treningsmålene som ble satt i 2013, har jeg ikke bare nådd, men også utvidet betraktelig. Det er fortsatt spinning og styrketrening som gjelder, men så snart snøen går nå, så er planen å prøve meg på løpetrening.

 

Planlegging og struktur

«Halvtimen» er et planleggingsverktøy ment for å opprettholde struktur og rutiner også etter behandling. Dette går ut på å sette av tid for ukentlig planlegging av kosthold og fysisk aktivitet. Her er Kristian selve skoleeksempelet. Struktur, planlegging og evaluering er blitt hans mantra. - Hver søndag gjør jeg en avtale med meg selv. Da legger jeg en realistisk plan for kommende ukes treningsøkter og måltider som jeg fører inn i et skjema og krysser av for hver dag. Til og med utskeielser loggføres.

Et raskt blikk på de siste ukers skjemaer bekrefter både god gjennomføringsevne og selvbeherskelse. Utskeielser er det ikke blitt mange av, mens samtlige treningsøkter er gjennomført. Det samme skjema forteller at Kristian i dag er en sunn, frisk mann med en stabil matchvekt på pluss, minus 100 kilo.

«Den største suksessfaktoren ligger nok i at det ikke lenger er snakk om at jeg må - men at jeg vil», - Kristian Kristiansen.

 

Solid støtte

Viktigheten av å ha et solid støtteapparat og gode hjelpere i ryggen, kan aldri nevnes for ofte. Kristian er fagsekretær i Fellesforbundet. Stillingen innebærer kursvirksomhet med ansvar for pedagogisk innhold. Dette er en jobb som innebærer mange hotelldøgn og tilsvarende mange farer for utskeielser. Den støtten han har opplevd fra arbeidsgiver og kolleger, mener han har vært helt avgjørende for resultatet.

– Jeg har vært heldig. Forbundet, altså arbeidsgiveren min, har vært enestående. De har både støttet og heiet på meg gjennom medgang og motgang. I tillegg har jeg en leder som selv er over gjennomsnittet treningsfanatiker og som jevnlig fôrer meg med både gode råd og treningslektyre. Det at arbeidsgiver tar ansvar for tilrettelegging, burde være en selvfølge. Dette står godt dokumentert i kapittel fire i arbeidsmiljøloven. Dessverre er ikke alltid dette tilfelle. Jeg er et godt eksempel på at det å ta vare på sine ansatte er en god investering. Ser man bort fra de tre tilfellene hvor hovedpulsåren min har sprukket og jeg har vært minutter fra å dø, så har jeg et sykefravær på null.

 

Påminnelser

På en knagg på kontoret henger Kristians gamle jakke - en rutete blazer i en størrelse passende en kroppsvekt på 170 pluss. Jakken er en motivasjonsfaktor og et synlig bevis på at det nytter. Over kontorpulten henger det to ark med viktige budskap markert med gult. Det er to av de viktigste tingene han mener å ha lært gjennom behandlingen hos Avonova på Helgelandsmoen. De linjene leser han daglig:

-          Husk at det er de små endringene over tid som gir de store resultatene.

-          Det å komme fram er ingen avslutning – det er starten på noe nytt.

 

Varig endring

Som brukerrepresentant reiser Kristian stadig tilbake til Helgelandsmoen for å dele sine erfaringer med nye kull. Budskapet hans er glassklart. Dette er ingen enkel reise, men vel verdt å gjennomføre.

- Nøkkelen ligger i å plukke med seg alle de gode verktøyene som man blir presentert for - og sørge for å bruke de, sier Kristian, som denne sommeren vender tilbake til Helgelandsmoen med to nye mål. – Å sette seg mål er viktig. Oppnåelige mål som bidrar til økt selvtilfredshet og anerkjennelse. I år har jeg to litt «hårete» mål. Jeg skal løpe tre kilometeren på Helgelandsmoen, og da mener jeg løpe. Og så skal jeg sykle Tyrifjorden rundt. Uten slike mål hadde jeg antagelig sluttet å trene for lenge siden.

Vil du motta nyhetsbrev med nyttige tips til deg som leder?