Til hovedinnhold
Slik påvirker nattarbeid helsen

Slik påvirker nattarbeid helsen

De aller fleste av oss tåler en søvnløs natt iblant. Men hva med dem som regelmessig jobber natt? Hvordan påvirkes man av å snu døgnet?

– Det er en kjent sak at nattarbeid gjør noe med helsen til mennesker, forteller spesialrådgiver i søvn og sykefravær i Avonova, Lena Drange Nesland.

– En rekke studier viser at nattarbeid gir høyere risiko for blant annet hjertesykdom, diabetes, psykiske plager, overvekt og kreft. Mye av grunnen til dette viser seg å være relatert til søvnforstyrrelsene nattevakter medfører.

Farlig arbeid

Ifølge SSB jobber 32 prosent av norske ansatte utenfor ordinær arbeidstid. Det vil si at ca. 600 000 mennesker jobber utenom dagtid, i skift eller turnus. Av disse arbeider omtrent 220 000 om natten.

I boken «Tåler vi turnus» skriver forfatter Magnar Kleiven at turnusarbeid gir økt risiko for å utvikle sykdom nettopp på grunn av søvnforstyrrelser. Det skaper problemer for kroppen når man arbeider til ulike tider på døgnet, og kommer i utakt med døgnrytmen. Det kan også ha negativ innvirkning på andre aspekter av helsen din, som familieliv og sosialt liv. Et annet faktum boken slår fast er at prestasjonsevnen, reaksjonsevnen og evnen til å ta beslutninger er mye dårligere i løpet av natten enn om dagen. Risikoen for feilhandlinger, ulykker og skader er større enn på dagtid. Farlig arbeid blir med andre ord farligere.

32 % av alle ansatte i Norge jobber utenom vanlig dagtid

Nattarbeid defineres av arbeidstilsynet som arbeid mellom kl 21–06.Skiftarbeid og særlig nattarbeid innebærer at aktivitet og søvn finner sted på tidspunkter da kroppen ikke er biologisk tilpasset disse typene atferd.

Drange Nesland har selv bakgrunn som sykepleier og husker hvordan nattevaktene påvirket henne. Hun er opptatt av at fagfeltet søvn derfor bør bli inkludert i HMS-arbeidet og risikovurderingene som tas på en arbeidsplass.

– Vi alle er forskjellige, og noen tåler godt å jobbe nattevakter i årevis uten nødvendigvis å få et helseproblem av det. Men for andre kommer hele systemet i uorden.

Oppleves som jetlag

Undersøkelser av søvnlengde ved forskjellige sengetidspunkter viser døgnrytmens betydning for søvnen. Ifølge en svensk studie sov personene i åtte timer hvis de la seg klokken 23. Ved sengetid klokken 07 sov personene bare 4,5 timer, selv om de da hadde vært våkne mye lenger.

Så hva er det egentlig som skjer i kroppen når man arbeider om natten? Drange Nesland mener at nattarbeid for mange kan gi samme følelse som jetlag. På flyreiser gjennom flere tidssoner er den biologiske klokken stilt etter når man har blitt eksponert for dagslys, og når det inntreffer med tanke på et såkalt «bunnpunkt» i temperatur om natten. Fram til «hovedklokken» er kommet i takt med eksponering av dagslyset og døgnet på det nye stedet, kan det kjennes ganske ubehagelig å måtte være våken – fordi vi egentlig er innstilt på nattesøvn.

– Det går et sted mellom 10 og 14 dager før alle kroppens funksjoner er stilt inn på en ny tidssone. Mye av det samme kan en som går nattskift oppleve, forklarer hun.

B-mennesker kan ha en fordel

Selv om nattarbeid innebærer åpenbare risikoer, er det helt nødvendig for at samfunnet vårt skal fungere. Ifølge forskning kan mye tyde på at B-mennesker har lettere for å stå i nattarbeid enn andre.

– B-mennesker kan lettere gli ut i en litt forsinket døgnrytme, og har ofte evnen til å sove fra morgenen og utover dagen. Såkalte A-mennesker vil ofte våkne opp etter bare noen få timer med søvn, og ha problemer med å sovne igjen.

En annen viktig faktor for å klare å jobbe nattevakter over tid, er at man er robust og tåler en påkjenning. I tillegg handler det om å ha en hverdag hvor man kan få sove når man trenger det.

Det er likevel en gruppe Drange Nesland mener bør være ekstra bevisste på konsekvensene av dårlig søvn etter nattevakt.

– I våre kartleggingssamtaler med ansatte ser det ut som at småbarnsforeldre med mye hverdagsstress og tidsklemme, velger å prioritere bort søvnen enkelte ganger. Det kan gi store konsekvenser for den enkeltes helse, og utløse risiko for uhell både hjemme og på jobb.


TIPS OG DEL ARTIKKELEN
LENKE KOPIERT

Artikkelen er godkjent av
banner background
Ruth Eva Gagliardi
Fagsjef psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø
Sist oppdatert
27. september 2022

Les mer