Når jobben gir kreftrisiko: Derfor tar de kvartsstøvet på alvor
– Jeg har sett eldre kollegaer som knapt klarer å gå opp ei trapp uten å stoppe for å trekke pusten. Sånn vil jeg ikke ende opp, sier Espen Eikås.
Vil du lære mer om hvordan arbeidslivet kan forebygge arbeidsrelatert kreft?
Meld deg på webinaret «Arbeidsrelatert kreft – et alvor vi må ta på alvor» 18. september.
Hvert år får over 1.100 personer i Norge arbeidsrelatert kreft. Det er folk som i løpet av et arbeidsliv har blitt eksponert for farlige gasser, kjemikalier eller støv – og som ofte ikke vet nok om risikoene til å beskytte seg godt nok.
Hos Jostein Sunde AS i Jølster handler det særlig om kvarts – et finkornet og svært helseskadelig støv som oppstår under boring, sprengning og knusing av fjellmasser. Støvet er godt synlig når Eikås borer seg gjennom de første massene i Østenstad massetak for dagen.
– Jeg har planer om å leve et godt liv som familiemann og nyte pensjonisttilværelsen når den tid kommer. Heldigvis har det vært en økt bevissthet rundt farene ved støvet hos både ledelsen og oss ansatte. Vi gjør det vi kan for å unngå at vi blir syke, sier den erfarne fjellsprengeren.
En snikende fare
I mange yrker finnes det så å si usynlige farer som kan gi alvorlig kreftsykdom. Det kan være kvartsstøv fra boring og knusing av stein, sveiserøyk fra metallarbeid, asfalt- og tjærestoffer ved veibygging, eller kjemikalier og løsemidler i industri og vedlikehold. Partiklene er ofte så små at de kan trenge dypt ned i lungene, eller tas opp i kroppen – uten at man nødvendigvis merker det der og da.
– Utfordringen er at det du blir syk av i dag, kan ha skjedd for 10, 20 eller 30 år siden, sier Tor Erik Danielsen, fagsjef i arbeidsmedisin hos Avonova. Han minner også om at risikoen ikke alltid handler om støv og stoffer alene – arbeidstid og organisering spiller også inn: – Nattarbeid og svært lange arbeidsdager kan påvirke kroppens biologiske prosesser og på sikt bidra til økt sykdomsrisiko, inkludert kreft. Derfor handler forebygging om å beskytte dem som er unge og friske i dag, slik at de ikke blir alvorlig syke i fremtiden. Det krever innsats nå – og det må tas på alvor.
Vil du vite hvilke tiltak som fungerer i praksis?
Fra prosess til kontroll
Administrasjonssjef i Jostein Sunde, Kåre Eide, innrømmer at kunnskapen om kvartsstøv på et tidspunkt var mangelfull. – I starten visste vi for lite. Støv var bare én av mange risikofaktorer vi måtte håndtere, og vi trodde lenge at tiltakene våre var tilstrekkelige. Men etter et tilsyn i 2023 forsto vi at vi måtte prioritere støvproblematikken mye høyere.
Firmaet gikk sammen med Avonova for å gjennomføre omfattende støvmålinger. – Først da vi fikk tallene svart på hvitt, kunne vi lage en helhetlig plan, sier Eide.
Tiltakene ble både tekniske og organisatoriske: investering i støvmasker med godkjente P3-filter, etablering av vanningsanlegg for å minske støvforekomsten i tørre perioder, tilrettelegging for hyppig vask av arbeidstøy, og systematisk opplæring og bevisstgjøring blant ansatte.
Det var en tidkrevende prosess med prøving og feiling, særlig for å finne utstyr som fungerer i et krevende anleggsmiljø – med kulde, regn, gjørme og store maskiner. – Det er ikke bare å bestille riktig maske i en nettbutikk. Vi måtte teste ut flere typer, vurdere komfort, filterkvalitet og brukervennlighet, og samtidig sikre at folk faktisk tok dem i bruk.
For Eide er én ting spesielt viktig: at endringen ikke bare skjer på papiret, men i hodene til folk. – Når en ansatt selv kommer og spør om maska er god nok, da vet du at vi har gjort noe riktig. Da har vi klart å vekke den bevisstheten som må til for at tiltakene virkelig skal virke.
Et generasjonsskifte
Espen Eikås peker også på et generasjonsskifte i holdninger.
– De eldste har nok ikke alltid vært like nøye, men jeg ser at mange av dem begynner å endre seg. Kanskje fordi de ser at vi yngre faktisk tar det på alvor. Det har hatt en positiv effekt begge veier.
Kåre Eide støtter dette:
– Før var det kult å jobbe uten hjelm og støvmaske. Nå er det kult å gjøre ting ordentlig.
Et systemansvar – men også et personlig ansvar
Fagsjef Tor Erik Danielsen er tydelig på at arbeidsgiver har hovedansvaret – men han mener samtidig at både ledere og arbeidstakere må ta aktivt del i forebyggingen.
– Vi trenger en arbeidskultur der man sier ifra, følger med og passer på hverandre. Ikke for å kontrollere, men for å beskytte. Den kulturen ser vi nå vokse frem hos Jostein Sunde.
Danielsen mener Norge bør sette seg mål om å halvere antall tilfeller av arbeidsrelatert kreft – og at det er fullt mulig. Men det krever mer enn prat.
– Dette handler om reell endring i arbeidslivet. Det må prioriteres, det må måles – og det må følges opp med tiltak som faktisk virker.
Kunnskap er trygghet – onsdag 18. september dykker vi sammen med Kreftforeningen og Arbeidstilsynet dypere i utfordringene rundt arbeidsrelatert kreft og hva du som arbeidsgiver kan gjøre:
Meld deg på webinaret herEn utfordring vi må snakke mer om
Arbeid med kvartsstøv er bare ett eksempel på risikoer som finnes i mange norske bransjer. Sveising, asfaltsprøyting, lakkeringsarbeid, arbeid med kreftfremkallende kjemikalier – alt dette kan føre til alvorlig sykdom hvis beskyttelsen svikter.
– Det er viktig å forstå at ingen tiltak gir null risiko. Men hvis vi sammen reduserer eksponeringen betydelig, utgjør det en stor forskjell for folks helse, sier Danielsen.
Og det er nettopp denne forståelsen Jostein Sunde nå prøver å bygge inn i arbeidsmiljøet sitt – hver eneste dag.
– Vi vil at folk skal kunne stå i jobben sin i mange år – og fortsatt ha helsa i behold når de går av med pensjon, sier Kåre Eide.
