Til hovedinnhold
Derfor bør du inkludere søvn i det systematiske HMS-arbeidet

Derfor bør du inkludere søvn i det systematiske HMS-arbeidet

Over halvparten av norske arbeidstakere har trøbbel med søvn. Det får store konsekvenser, både for arbeidsplassen og for de ansatte. Klokt lederskap inkluderer søvn i det systematiske arbeidet.

Vi «ikke-sover» oss syke

Bare halvparten av norske arbeidstakere føler at de har et godt nok søvnmønster, viser ferske tall fra Norsk Jobbhelserapport. Avonova har for femte gang spurt 2500 arbeidstakere spørsmål knyttet til arbeidshverdagen deres, og det viser seg at hele 51 prosent av den norske arbeidsstyrken føler at de ikke har et godt nok søvnmønster. Samtidig opplever ni av ti at søvn er viktig for arbeidsevnen.

Drange Nesland mener at virksomheter har mye å tjene på å jobbe mer systematisk med søvn. Hvordan vi sover har nemlig mye å si for hvor godt vi fungerer på jobb. For lite eller for dårlig søvn kan føre til nedsatt konsentrasjon, humørsvinginger og hukommelsesproblemer.

Flere studier tyder også på at det er en sammenheng mellom søvnproblemer og smerter i kroppen. Når man har sovet dårlig, får man altså mer vondt. Blant annet øker nattskift risikoen for kroppsmerter, viser ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Søvn har også mye å si for psyken. I en tidligere studie undersøkte forskere fra NTNU, Folkehelseinstituttet og University of Pennsylvania angstnivåer hos personer som slet med søvnløshet. Det viste seg at angstnivået var betydelig høyere hos de rundt åtte tusen spurte med insomni, enn hos kontrollgruppen.

Ledere bør vurdere hjelp-til-søvnhjelp

Drange Nesland mener at søvn absolutt hører hjemme i det systematiske HMS-arbeidet i virksomheten. Dårlig søvn kan føre til nedsatt arbeidshelse, lavere produktivitet og økt risiko for å gjøre feil. Søvnapne og søvnplager har også vært knyttet til arbeidsulykker og trafikkuhell, og kan føre til høyere sykefravær.

Det er mange årsaker til dårlig søvn, og noen av dem kan stamme fra privatlivet.

– Men ofte kan triggere til dårlig søvn og økt sykefravær komme fra utfordringer på arbeidsplassen, sier Drange Nesland.

Det er derfor viktig at ledere kartlegger om triggere i arbeidsmiljøet eller i organisasjonen, er med på å skape eller forverre søvnplager.

Man kan derfor ha mye igjen for å undersøke hva medarbeiderne sliter med og kartlegge hver enkelt medarbeiders arbeidsevne.

Likevel er det mange ledere som kvier seg for å grave dypere i de ansattes søvnmønster. Resultatene fra undersøkelsen viser at en slik bred tilnærming der arbeidsevnen kartlegges, foreløpig bare skjer i under halvparten av virksomhetene i Norge.

Stort potensial i økt fokus på søvn

Drange Nesland mener at vi har mye å tjene på å ha en bredere kartlegging av medarbeidernes arbeidsevne enn det som er tradisjonelt. Hun har holdt søvnkurs i utallige bedrifter og har opplevd enormt god respons på å sette søvn på kartet i risikoarbeidet.

For å løse mange av dagens arbeidsutfordringer er det smart å se arbeidstakeren i et 24-timersperspektiv. Drange Nesland viser til resultater i Jobbhelseundersøkelsen, der hver fjerde arbeidstaker mener årsaken til søvnløse netter fordeler seg jevnt mellom jobb og privatliv.

Arbeidsgiver skal ikke nødvendigvis iverksette mange former for tilrettelegging, men heller bidra til å finne årsakene bak søvnproblemene. På den måten kan den ansatte selv gjøre noe med utfordringene. Gode råd og bevisstgjøring kan hjelpe mange ansatte med å ta tak i sine egne søvnproblemer, med gode resultater.

Ha gode kanaler for tilbakemeldinger

Noen ganger kan det være vanskelig for en leder å komme til bunns i søvnproblemer som er knyttet til utfordringer på arbeidsplassen. Mange ansatte unngår å rapportere forhold i arbeidsmijøet som går utover nattesøvnen, av frykt for at det kan få negative konsekvenser for arbeidshverdagen og videre karriere.

Det er derfor hensiktsmessig å bringe inn en nøytral tredjepart, som medarbeiderne kan betro seg til gjennom taushetsbelagte samtaler. Denne partneren fungerer som en avlastning både for leder og ansatt, særlig i tilfeller hvor det er mistanke om problemer i det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette kan vi hjelpe dere med.

En annen fordel med å få inn fagekspertise utenfra, er at vi har lang erfaring med denne type utfordringer. Det er derfor lettere både å fange opp faresignalene og foreslå tiltak som kan bedre situasjonen.

– Og enkle grep kan faktisk gjøre en enorm forskjell, sier Drange Nesland.

Lena Drange Nesland tips for bedre søvn

  • Ikke problematiser. Ha en god holdning til din egen søvn, ikke la den bli en fiende.

  • Mosjoner. Regelmessig mosjon bidrar til god søvn. Men forsøk å unngå trening inntil 2 timer før du legger deg.

  • Begrens middagsluren. Unngå søvn i løpet av dagen. En middagslur kan virke mot sin hensikt, og bør i hvert fall ikke vare mer enn 20 minutter.

  • Ha en stabil døgnrytme. Stå opp til samme tid hver dag, også i helgene.

  • Få nok lys om morgenen. Få helst 30 minutter dagslys hver dag, helst innen to timer etter at du har stått opp.

  • Demp lyset om kvelden. Unngå pc og mobil på senga, for å unngå å aktivere hjernen. Det blå lyset fra skjermene kan dessuten være uheldig for søvnen.

  • Styr unna koffein. Unngå kaffe og andre koffeinholdige drikker etter klokken 17.

  • Løs problemer på ettermiddagen, ikke om natta. Sett av en problemtime på ettermiddagen eller tidlig kveld hvis du har mange tanker i hodet.

  • Bad deg søvnig. Ta et varmt bad et par timer før leggetid.


TIPS OG DEL ARTIKKELEN
LENKE KOPIERT

Artikkelen er godkjent av
banner background
Lena Drange Nesland
Fagsjef sykefravær
Sist oppdatert
10. oktober 2022

Les mer