Er arbeidsmengden problemet?
Stress er en viktig årsak til økt sykefravær. En naturlig tanke kan være å redusere arbeidsmengden til de ansatte. Men dette er ikke nødvendigvis løsningen.
Om du spør en kollega om hun eller han har for mye å gjøre, vil det vanligste svaret være "av og til." I praksis betyd det at de fleste av oss synes at vi har litt for mye å gjøre. En stressende arbeidshverdag trekkes fram som et viktig årsak til uhelse og sykefravær på arbeidsplassen.
Jobbhelseundersøkelsen viser at tidspress er den faktoren flest arbeidstakere opplever utfordrende i arbeidshverdagen. Over halvparten av de spurte (51 prosent) kjenner på dette. En stor andel peker også på ressursknapphet (43 prosent) som en faktor det er utfordrende å forholde seg til i jobbsammenheng.
En naturlig tanke kan være at arbeidsgiver bør legge rette til at de ansatte får litt mindre å gjøre. Men er det nødvendigvis løsningen? Ikke nødvendigivs, i følge organisasjonspsykolog Audun B. Petersen fra Avonova Helse.
Den reelle arbeidsmengden varierer veldig på en arbeidsplass, og det er ingen tydelig sammenheng mellom den reelle arbeidsmengden og den subjektive opplevelsen av å ha «mye å gjøre». Både ansatte og ledere bør skjermes fra å ha en for stor arbeidsmengde, men det er sjelden at det er arbeidsmengden i seg selv som er den viktigste kilden til negativt stress.
Audun B. Petersen, Organisasjonspykolog Avonova
Et tankeeksperiment
Vi kan se for oss tre ulike ansatte på vei hjem fra jobb. Ansatt A har hatt en intens dag. Arbeidsoppgavene og utfordringene har stått i kø, men arbeidsoppgavene har vært spennende og hun har i stor grad kunnet styre hvordan hun skulle håndtere dem.
Ansatt B sin dag har vært litt mindre intens. Arbeidsoppgavene har vært like spennende som for ansatt A, men hun har måttet løse oppgavene på en annen måte enn hun selv ville foretrukket og har ikke hatt tilgang til hjelp, dvs. ressursknapphet.
Ansatt C har hatt en dag med passe arbeidsmengde. Hun har kunnet styre hvordan oppgavene skulle løses, men oppgavene har vært lite utfordrende. Hvem av disse har opplevd minst negativt stress i løpet av arbeidshverdagen?
Det finnes ikke et standardsvar på dette spørsmålet. Den enkeltes kompetanse, motivasjon for oppgavene og forhold til arbeidsplassen er blant mange faktorer som kan ha betydning. Men det er sannsynlig at ansatt A har opplevd mye spenning etterfulgt av mestring, ansatt B har opplevd mye frustrasjon, mens ansatt C har kjedet seg.
Du vil kanskje innvende at ansatt A opplevde tidspress, og det er for mange per definisjon ubehagelig. Men det er først når arbeidsmengden påvirker deg slik at du ikke ser det positive i oppgavene at tidspresset blir en negativ belastning. Når du må løse oppgavene på en annen måte enn du selv ville gjort, når du opplever ressursknapphet eller når du kjeder deg, er den negative belastningen til stede umiddelbart.
Ansatt A vil ganske sikkert ha opplevd engasjement i løpet av sin arbeidsdag.
Jobbengasjement beskrives som en positiv følelsesmessig tilstand preget av vitalitet, dedikasjon og fordypning. Ansatte som opplever en slik tilstand presterer bedre på jobb, har det bedre og opplever mindre belastning.
Kanskje den viktigste veien til mindre negativ belastning ikke går gjennom å reparere det som ikke er bra, men å ha fokus på det som skaper jobbengasjement og innrette jobbsituasjonen slik at det blir hverdagen.
Audun B. Petersen.
Hvor godt takler du MODERNE stress?
Det moderne livet stresser oss på nye måter. Tidspress, elektronisk støy og evig tilgjengelighet utfordrer våre gamle stressmestringsstrategier. For hvis vi alltid er på, når slapper kroppen av?
Demp stress med nye metoder.
På vårt stressmestringskurs tar vi for oss oss hvordan du som individ og arbeidstaker kan oppleve stress og belastning, og hva du kan gjøre for å påvirke det. Kurset passer også for HR og ledere som ønsker å bidra til å redusere årsaker til stress på arbeidsplassen.
