Veien til et bærekraftig arbeidsliv

Bærekraft er et bredt begrep. Sjansen er derfor tilstede for at vi misoppfatter, mistolker eller rett og slett mister litt interesse av å lese ordet. Det har jo allerede vært et moteord i miljøsammenheng i mange år.

Det interessante kommer når vi bruker bærekraft i sammenheng med de sosiale faktorene på jobb. Antagelig har virksomheten din allerede god kontroll på den delen av bærekraft som går på fysiske tiltak, for eksempel søppelsortering, gjenbruk og miljøvennlige transportmidler. Sosial bærekraft er noe helt annet. Her snakker vi om hvordan et godt psykososialt arbeidsmiljø spiller inn på trivsel, som igjen gir seg utslag i medarbeidere med både høy motivasjon og produktivitet.

Den delen av bærekraft bør være interessant for de aller fleste av oss!

Attraktiv arbeidsplass

En bærekraftig arbeidsplass er en attraktiv arbeidsplass. Et godt arbeidsmiljø har positive effekter på bunnlinja, for eksempel i form av at virksomheten har mindre utgifter knyttet til sykefravær. I tillegg produserer fornøyde ansatte jevnt over bedre enn ansatte som er frustrerte, oppgitte eller ufokuserte.

EUs nye direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) anerkjenner de sosiale faktorene som en viktig del av arbeidsmiljøet. Egen arbeidsstyrke er faktisk én av 12 ulike standarder i rapporteringskravene, som vil gjelde mange av de største, børsnoterte virksomhetene i Norge fra regnskapsåret 2024. Mellomstore og mindre bedrifter vil bli omfattet av kravene fra regnskapsårene 2025 og 2026.

Å rapportere om sosiale faktorer i egen arbeidsstyrke inkluderer blant annet medarbeidernes balanse i arbeidslivet og opplevd negativt stress på jobb. Det handler også om hvor mye opplæring og kompetanseutvikling arbeidsgiver har tilbudt. Andre nøkkeltall som er rapporteringspliktig er for eksempel arbeidsulykker, motivasjon, trivsel, diskriminering, sykefravær og registrert overtid.

Hva er mulighetsrommet?

Når det innføres nye krav til rapportering og dokumentasjon, er det alltid en fare for at dette blir et «siloarbeid» som bare noen få utvalgte i virksomheten tar del i.

Men perspektivet kan med fordel være mer helhetlig. Ikke minst fordi de sosiale faktorene i arbeidslivet er så direkte knyttet til hvor produktiv og lønnsom virksomheten din ender opp med å bli. Det handler om noe mer enn hvilken sittestilling som er ergonomisk gunstig og hvilket beskyttelsesutstyr man bør ha i møte med kjemikalier.

Det handler om hvordan vi mennesker fungerer og hvordan vi påvirkes av både ytre og indre faktorer – positivt og negativt. Norge har heldigvis allerede et velorganisert arbeidsliv, som et resultat av bevisst arbeid fra myndigheter og bedrifter over lang tid.

De nye kravene om rapportering er først og fremst en mulighet til virkelig å forbedre arbeidsmiljøet og medarbeidernes helse. Å rapportere riktig er viktig, men vel så viktig er det å gjøre faktiske forbedringer.

Med en strategisk partner som forstår din virksomhet vil du ikke bare oppfylle kravene, men også skape et mer bærekraftig arbeidsmiljø. Et bærekraftig arbeidsmiljø som gjør at medarbeiderne har det bedre, har færre sykemeldinger, er mer engasjerte og derfor presterer bedre i jobben sin. Et bærekraftig arbeidsmiljø som tiltrekker seg talenter og bygger en bedriftskultur som står seg sterk over tid. Dette gir bedre resultater på bunnlinjen.