Roy pustet inn farlig sveiserøyk og gasser: Nå har han 30 prosent lungekapasitet

Etterfulgt av latter.

Han ler gjerne litt, selv om temaet er alvorlig. Det er noe avvæpnende med å blande humor og alvor. Roy har levd mange år med sterkt redusert lungekapasitet. På sett og vis har han forsont seg med et liv hvor vilje og tanker er i utakt med hvor mye inn- og utpust det til enhver tid er mulig å oppdrive.

Ung og lovende

Historien starter i 1987 – året som kanskje huskes best for «Black Monday» – et av de største børskrakkene i historien. Aretha Franklin ble som første kvinnelige artist innlemmet i «Rock and Roll Hall of Fame» og den ikoniske musikalen «Les Misérables» debuterte på Broadway.

Roy skulle inn i militærtjenesten. Det ble et kort opphold. Etter 10 dager var han tilbake igjen i det sivile samfunnet, men foreløpig uten jobb og framtidsplaner. Sveiseutdanningen kom godt med. Med den kom han seg fort inn i verftsindustrien. Det var bare å kaste seg i det. Han hadde jobbet der før og kom mer enn gjerne tilbake.

– Jeg hadde behov for jobb og det kunne de tilby meg på dagen omtrent. Da var jeg ikke vanskelig å be, forteller han.

Hostet svart og kastet opp

Det var krevende dager, selv for en fysisk sterk mann i sin beste alder, som regelmessig spilte fotball. Ikke så rart, kanskje. Etter å ha jobbet utendørs i starten, ble det mer og mer oppdrag inne – både på båt og i verft. Ofte mange timer med skjærebrenning og sliping av flater, for å komme helt ned til stålet på båtene som var gjennomrustet og skulle repareres.

Blant sveiserne var smerter i nakke, skuldre og rygg veldig vanlig. Men kanskje enda verre var den nesten konstante eksponeringen for sveiserøyk og gasser. Roy beskriver et nærmest ikke-eksisterende fokus på HMS. Etter hans hukommelse var det lite bevissthet rundt det, både blant sveiserne og ledelsen. Det var bare en ting som gjaldt, og det var å få jobben gjort.

– Jeg hadde en vanlig sveisemaske og verneutstyr på kroppen. På båt foregikk sveisingen ofte i små rom, med minimalt av ventilasjon og avtrekk. Man var ofte kullsvart fra topp til tå etter en dags arbeid. Jeg hadde dessverre ikke noe bevisst forhold til hva som foregikk inni kroppen, men det var sikkert like ille, sier han.

– På de verste dagene hosta jeg svart og kastet opp da jeg kom hjem fra jobb. Sjefen min sa det hjalp å drikke melk, fortsetter Roy.

For lite og for sent

Jobbdagene i verftet var noe bedre tilrettelagt med utlufting og lokale avsug som skulle fjerne de skadelige stoffene fra området. Men det varierte om avsugene var operative. Pausene til sveiserne foregikk dessuten bare noen meter fra arbeidsstasjonene. Da tok man av seg masken og spiste litt. Det hendte også at man tok seg en røyk eller to. I en luft full av helseskadelig sveiserøyk og gasser, som kan påvirke åndedrettssystemet betydelig.

Roy var lenge overbevist om at det var tobakksrøykingen som forårsaket de sporadiske hosteanfallene. Han merket ikke noen særlig forverring av den fysiske formen. Det skulle definitivt endre seg.

Roy fortsatte med sveising i mange år til. Faktisk i over to tiår. I løpet av nittitallet ble søkelyset på HMS betydelig sterkere fra arbeidsgiversiden, men det var antagelig for lite og for sent for arendalitten.

Kollapset på fotballbanen

I 2010 – fortsatt i full jobb – fikk han lungebetennelse. Roy hanglet lenge og følte aldri at han ble skikkelig frisk. Til slutt oppsøkte han en fagkyndig lege. Undersøkelsene viste at lungekapasiteten var sterkt redusert – cirka 40% på inhalering og 60% på utpust. Hverdagen hans ble aldri den samme igjen.

– I jobb hadde jeg gått opp og ned 50 etasjer om dagen uten noe problem. Nå sleit jeg med noen få trappetrinn fra og til jobb. En dag kollapset jeg regelrett på fotballtrening etter å ha sparket en ball. Alt dette skjedde nærmest fra en dag til en annen, forteller han.

– Ikke vær ukritisk

Etter å ha prøvd ulike fleksible jobbløsninger i flere år, måtte Roy erkjenne at kreftene ikke strakk til lenger. I 2016 ble han fulltids ufør. Lungekapasiteten har bare blitt dårligere og dårligere – i dag et sted mellom 20 og 30% effektiv innpust i forhold til normal kapasitet. Og får han en infeksjon, klarer han nesten ikke å puste.

Nå om dagen har han mer enn nok med å gjøre litt forefallende arbeid i leiligheten. Han prøver også å trene litt.

– Det er nok ikke trening som imponerer noe særlig, men jeg prøver så godt jeg kan, sier Roy. Han møter oss faktisk i treningstøy. Det neste som står på programmet er en tur innom treningsrommet i leilighetskomplekset han bor i på Fevik.

– Jeg har alltid vært glad i at det skjer ting. Det er veldig sårt å erkjenne at hele livet mitt blir styrt av den dårlige lungekapasiteten. Ikke alle dagene er like lystige, det skal jeg innrømme, sier Roy.

Er det noe spesielt du vil få fram med historien din?

– Heldigvis har måten man jobber med HMS på blitt milevis bedre enn da jeg holdt på. Men jeg tenker uansett at man ikke ukritisk skal finne seg i hva som helst, bare fordi en overordnet gir beskjed om det. Husk at det man slurver med i dag, kanskje ikke merkes på kroppen før ti år senere. Da er det allerede alt for sent, sier Roy.

Vil du lære mer om HMS?

Roy er et godt eksempel på hvor viktig det er å ha gode rutiner for HMS på arbeidsplassen. Manglende beskyttelsesutstyr, en ergonomisk feilbelastning eller psykiske påkjenninger på grunn av stort arbeidspress kan få store konsekvenser – både for arbeidsgivere og arbeidstakere.

Torsdag 7. november kan du bli med oss fysisk eller digitalt, på Avonova Konferansen i Nationaltheatret Konferansesenter i Oslo. Her møter du noen av landets fremste fageksperter på HMS og arbeidshelse, som gir deg redskaper til å skape et enestående arbeidsmiljø i bedriften din!