Hvorfor markerer vi arbeidsmiljødagen 28. april?

Alle fortjener et trygt, friskt og helsefremmende arbeidsmiljø.

Verdensdagen for sikkerhet og helse på arbeidsplassen markeres hvert år av den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) for å understreke hvor viktig forebygging av ulykker og sykdommer på arbeidsplassen er.

Årets arbeidsmiljødag markeres søndag 28. april og fokuserer spesielt på rollen til kunstig intelligens og digitalisering i arbeidslivet.

Dagen egner seg godt til å ta en fot i bakken og reflektere over hvordan det står til med arbeidsmiljøet i Norge og andre deler av verden. Hvor langt har vi egentlig kommet med sikkerhet og helse på arbeidsplassen? Og hva skal til for at vi beveger oss i riktig retning?

Farlige arbeidsforhold

I mange deler av verden ble arbeidsplassens sikkerhetsforskrifter først innført under den industrielle revolusjonen på 1700- og 1800-tallet. Ofte som et svar på de farlige arbeidsforholdene som fabrikkarbeidere ble eksponert for hver dag på jobb. Og ikke minst – alle ulykkene og menneskelivene som gikk tapt.

Men det var ikke før tidlig på 1900-tallet at man virkelig skjønte hvor viktig det var med helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Til tross for fremgangen som er gjort det siste århundret, er arbeidsskader og dødsfall fortsatt et stort problem rundt om i verden.

Globalt dør det hver dag flere tusen mennesker som følge av yrkesskader eller arbeidsrelaterte sykdommer. Vi ser fortsatt eksempler på utrygge arbeidsforhold, mangel på verneutstyr og utilstrekkelig opplæring. Situasjonen er spesielt alvorlig i mange utviklingsland, der arbeidere ofte får ekstremt lave lønninger og tvinges til å jobbe lange timer under utrygge forhold. Mange av disse arbeiderne er ansatt i bransjer som landbruk, tekstiler og bygg, der arbeidsskader og dødsulykker fortsatt dessverre er altfor vanlig.

Det globale bildet

Verden er stor, men ikke større enn at arbeidstakere som er dårlig beskyttet på jobben, produserer varer som er viktig for vårt daglige liv i Norge.

De siste årene har det heldigvis vært økende fokus på arbeidsmiljø og arbeidshelse. Vi har også kunnskap som kan redusere skadetallene i arbeidslivet betydelig. Organisasjoner som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og FN har jobbet for å fremme rettferdig behandling og anstendige arbeidsforhold for alle arbeidstakere, uavhengig av hvor de bor eller jobber.

Å ta godt vare på arbeidstakere er selvsagt også en økonomisk investering for familiene, arbeidsgiveren og vil spare verdenssamfunnet for milliarder av kroner hvert år. De etiske forventningene fra forbrukere i den vestlige verden er også med på å framskynde jobben med trygge og sunne arbeidsforhold i andre deler av verden. Ingen skal være tvunget til å risikere sin helse og sikkerhet bare for å tjene til livets opphold!

Globalisering er kommet for å bli; enten det er snakk om å flytte arbeidskraft eller arbeidsoppgaver mellom land og regioner. Derfor bør vi ha standardiserte krav og regler til arbeidsmiljøet, som om det var en konstant faktor.

Status i Norge

I vår del av verden har vi i mange år jobbet med å skaffe gode arbeidsvilkår, regler og trygghet – spesielt for fabrikker og bygg- og anleggsplasser. Et trygt arbeidsliv er en bærebjelke i vårt velferdssamfunn. Selv om vi kan være stolte av de mange nødvendige forbedringer som er oppnådd, er det fortsatt utfordringer som gjenstår.

På mange norske arbeidsplasser er ansatte utsatt for stor risiko; for eksempel ved arbeide med farlige kjemikalier. Sammen med bedriftshelsetjenesten er det da viktig å kartlegge årsaker. Hva skal til for at det finnes god luft og lite støy på arbeidsplassen – og ikke minst – at arbeidet kan utføres på en ergonomisk god måte.

Vi er også på vei til å vie det psykososiale arbeidsmiljøet den oppmerksomheten det fortjener. Vi må aldri glemme å ivareta arbeidstakernes integritet og verdighet. Det må legges til rette for god kommunikasjon og samhandling på arbeidsplasser.

De avgjørende spørsmålene

Likevel sliter også land som Norge med høye sykefraværstall som blant annet skyldes mobbing, trakassering, belastende høye jobbkrav og manglende sosial støtte. Da må det gjøres en jobb for å redusere reelle risikoer på mange arbeidsplasser.

Det må alltid være rom for å spørre;

Hvordan jobber vi? Er vi bevisste på hvordan vi organiserer, planlegger og utfører arbeidet vårt?

Vi kan alle bidra!

Men det er ikke bare myndigheter og arbeidsgivere som kan skape bedre arbeidsmiljøer: vi kan alle bidra ved å reflektere over egne holdninger, verdier og adferd.

Mens lover og regler er avgjørende for å beskytte arbeidstakernes rettigheter og sikre trygge arbeidsforhold, kan vi bidra til å fremme en kultur av medfølelse og respekt. Vi kan gi sosial støtte til kollegaer og medvirke til et arbeidsmiljø som er fritt for trakassering, diskriminering og mobbing. Vi kan bidra til arbeidet med å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner på jobb, et godt samarbeidsklima og reduksjon av ensidige belastninger når det kommer til ergonomi.

Hver arbeidstaker bør ha krav om et trygt og sunt arbeidsmiljø, rettferdig lønn og trygge arbeidsforhold. Arbeidernes velvære er en integrert del av helsen og bærekraften til alle våre samfunn, alle våre økonomier og alt hva vi egentlig jobber for.

Det kan fortsatt virke som en fjern drøm for mange mennesker og det er mange strukturelle og systemiske barrierer som står i veien for å nå denne visjonen. Men når vi jobber sammen mot et felles mål, er reell endring fullt mulig.

Ta ansvar

Vi kan begynne med å feie for egen dør. Bidra selv. Engasjere oss i våre virksomheter. Bidra til å skape helsefremmende arbeidsplasser hvor mennesker trives og finner det godt å være. Skape en verden der alle blir verdsatt, respektert og beskyttet, og hvor alle har mulighet til å trives og leve med verdighet.

Fordi vi er mennesker. Fordi tiden er moden. Fordi vi har kunnskapen. Fordi vi tar ansvar.