Stamina Helse blir Avonova Norge. Les mer her.

Work-life Balance i arbeidslivet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Work-life Balance i arbeidslivet

I 2018 opplevde om lag 14% at kravene fra jobben gikk utover privatlivet nokså eller svært* Denne samlesiden forklarer hva work-life balance er, og hva du kan gjøre for å hjelpe de ansatte med å skape bedre balanse mellom arbeid og fritid.

Du kan fylle ut skjema nederst på siden for å kontakte oss om hjelp til å skape en god arbeidslivbalanse for dine ansatte. 

 

Hva er work-life balance?


Work-life balance handler om å balansere privatliv og arbeidsliv på en god måte. En god work-life balance innebærer en opplevelse av at privatlivet og arbeidslivet ditt er kompatible med hverandre, og hvor du erfarer engasjement og tilfredshet på begge områder*.

Dessverre opplever derimot mange arbeidstakere i dag en skadelig jobb-hjemme-konflikt. Dette kan skyldes en opplevelse av å ikke ha nok ressurser til å immøtekomme kravene som blir stilt i arbeidslivet og i privatlivet*. 

En dårlig balanse i arbeidslivet kan føre til muskelskjelettplager, -smerter, og sykefravær for den enkelte det gjelder. 

Vanlige utfordringer i arbeidslivet som kan skape en dårlig work-life balance er**: 

  • Jobbstress
  • Involvering i jobben
  • Arbeidsmengde
  • Liten grad av støtte fra kolleger
  • Lite fleksibel arbeidstid
  • Mangel på nok restutisjon

 

Jobb aktivt med å skape work-life balance


Ved hjelp av større fokus på å skape et godt og balansert arbeidsliv kan virksomheter gjøre sine ansatte friskere med en høyere livskvalitet. På den måten kan den ansatte unngå alvorlige plager, og du som arbeidsgiver kan unngå kostbare situasjoner slik som redusert arbeidskapasitet og effektivitet, eller sykefravær hos ansatte.

Heldigvis kan du med relativt enkle tiltak, og kanskje litt veiledning, gjøre det enklere for ansatte å skape en god og sunn work-life balance. 

Noen av tiltakene en arbeidsgiver kan bidra med for å skape en bedre work-life balance er: 

  • Oppmuntre til fokus på fritid og lengre pauser fra arbeidet:
    Ferie og fritid er ikke luksus, men en nødvendighet for å lade batteriene og opprettholde fokus, engasjement og produktivitet. 
  • Implementer korte pauser gjennom arbeidsdagen:
    Menneskekroppen er skapt for bevegelse - ikke passivt eller statisk arbeid. Oppmuntre derfor til at de ansatte tar pauser med bevegelse, eller sosialiserer litt for å tenke på noe annet enn jobb. 
  • De ansatte kjenner seg selv best:
    Oppmuntre til aktiv selvledelse innenfor de strukturerte rammene i arbeidslivet. Spør hva de ansatte selv tror vil gjøre det lettere for dem å skape en god work-life balance
  • Sett et godt eksempel:
    Snakker du om å koble fra på ettermiddagen eller i helgen? Da bør du selv gjøre det samme. Unngå å sende e-poster eller liknende utenfor arbeidstiden da de ansatte vil forsøke å speile din arbeidstid.
  • Økt egen-kontroll over balansen mellom jobb og fritid:
    Der dette er mulig. Kommunikasjon er viktig her for å opprettholde tillit og autonomi under ansvar.

En knapp som leder til registreringen for et on-demand webinar om å skape god helse på hjemmekontor for ansatte

 

Stress skaper dårlig work-life balance


Stress oppstår når arbeidstakeren utsettes for større krav og forventninger enn hen kan takle eller kontrollere. Over tid kan dette føre til fysiske eller psykiske helseproblemer.

Det har alltid vært vanskelig for mange å skape en god work-life balance som følge av høyt arbeidstrykk og høye krav. Likevel har problemstillingen blitt enda mer høyaktuell som følge av en økt bruk av hjemmekontor. Økt bruk av hjemmekontor er relatert til en større jobb-hjem-konflikt.*** Hjemmekontor svekker skillet mellom jobb og fritid, noe som reduserer muligheten til restitusjon og øker risikoen for arbeidsrelatert stress. 

På en annen side, om dere har de riktige ressursene og strukturene på plass i virksomheten kan den økte fleksibiliteten man får meg hjemmekontor gi bedre muligheter for god work-life balance. 

Om en ansatt opplever stress bør ikke dette sees på som et individuelt problem med arbeidstakeren. Alle opplever press og forventninger ulikt, og arbeidsgiver er pliktig til å ta hensyn og tilpasse arbeidsoppgavene til den ansattes arbeidsevne, alder, kyndighet og liknende.


Hva skaper stress på arbeidsplassen?


Selv om det kan oppleves slitsomt og frustrerende, har stress historisk sett vært en av de viktigste forsvarsmekanismene menneskene har hatt. Det har hjulpet oss når fare er på ferde, og også i dag kan det være bra å stresse til en viss grad i hverdagen. Det får oss til å yte mer i møtet med utfordringer, og er sunt.

Likevel er det viktig å unngå for mye stress. Farlig stress oppstår når den stressende situasjonen foregår over lang tid, går utover vår work-life balance, og vårt behov for restitusjon, og når det ikke blir håndtert. Da er det også viktig å vite hvilke faktorer i hverdagen vår som skaper mest stress.

Det er lett å tenke at stress er en følge av for mye arbeid å gjøre. Men dette er ikke nødvendigvis hele sannheten. Stress kan også skapes av en rekke andre faktorer.

De viktigste årsakene til stress blant norske arbeidstakere har over mange år vært:

  • Tidspress
  • Ressursknapphet
  • Effektivitetskrav
  • Utydelig ledelse
  • Usikkerhet knyttet til nedbemanning
  • Endringer.

I tillegg gjør stress at det blir vanskeligere for oss å prioritere. Det øker også sannsynligheten for at vi tar på oss enda flere arbeidsoppgaver, noe som øker tidspresset og stresset ytterligere.

Som du kan se skapes altså stress i stor grad av faktorer som arbeidstakeren ikke selv har kontroll over. Her er det viktig for deg som arbeidsgiver å bidra for å redusere graden av usikkerhetsmomenter som den ansatte utsettes for.

 

Hvordan takle stress?


Det finnes mange måter man kan takle stress på. En av de beste metodene for å redusere stress blant ansatte er naturlig gjennom nok restitusjon. Dessverre er ikke dette bare enkelt å få til. Tidligere studier viser at tre av ti arbeidstakere sliter med å koble av fra arbeidet selv i ferier, noe som kan gi økt dødsrisiko. Så hvordan kan de da få nok hvile?

Det er delvis arbeidsgivers ansvar.

For å kunne få nok restitusjon er de avhengig av god ledelse og selvledelse. For å redusere opplevelsen av stress under selvledelse bør du som leder gjøre regelmessige oppfølgninger, tydeliggjøre arbeidsfordelingen og veilede ved behov. Du som leder bør også være tydelig ovenfor de ansatte på at hvile er akseptert og forventet. 

For å både redusere stress og risikoen for stress må arbeidsgiver, mellomledere og arbeidstakere samarbeide. Også den ansatte kan bidra til å redusere eget stress. Det kan blant annet gjøres på tre ulike stressreduserende måter:

  • Jobb med å redusere selve stressbelastningen
  • Jobb med å finne ventiler som gjør stresset lettere å tåle
  • Avspenningsteknikker.

 

Click me

Arbeidsengasjement

 

Begrepet jobbengasjement ble innført som en motsetning til det negative begrepet utbrenthet. Jobbstress og utbrenthet kan for noen være et resultat av en utilfredsstillende, meningsløs eller vanskelig arbeidssituasjon i det som tidligere var meningsfylt, interessant og utfordrende jobb. Utbrenthet kan også komme om arbeidet er interessant, men at man ikke har ressursene som det kreves for å håndtere det. 

Det er mange gode grunner til å øke jobbengasjementet blant ansatte i en virksomhet.

Forskning viser at ansatte som er engasjert presterer bedre enn de som føler lite engasjement for jobben sin. I lengden kan dette redusere antall feil og øke produktiviteten hos den ansatte. I tillegg kan økt jobbengasjement også føre til reduserte stressnivåer blant arbeidstakeren. 

I tillegg kan et høyt engasjement føre til bedre fysisk og psykisk helse. Det kan altså gi lavere sykefravær blant ansatte. 

 

Skap større jobbengasjement


Et fokus på work-life balance er også en måte å gjøre ansatte mer engasjerte i arbeidet sitt. Fordi medarbeiderne opplever at ledelsen er støttende, og at de kan hvile og derfor opplever at de i større grad kan mestre arbeidskravene. Engasjerte medarbeidere opplever arbeidsoppgavene sine som noe interessant eller meningsfult fremfor et påkrevd gjøremål.

At du er engasjert i jobben gjør det også lettere å ta med god energi hjem og inn i fritiden. Det skaper igjen en opplevelse av en bedre work-life balance.

Du kan også bygge jobbengasjement gjennom å gi større ansvar til de ansatte. Gjennom å få tillit til at de utfører arbeidet sitt på en god måte under eget ansvar vil de føle seg mer involvert, med muligheter for selvutvikling. Dette er for mange et viktig verktøy for å bygge engasjement, og det siste året hvor mange har sittet på hjemmekontor har mange virksomheter startet en viktig læringsprosess om hvordan de kan bruke dette videre i bygging av jobbengasjement.

Heldigvis er engasjement også noe som kan "smitte" videre. Det vil si at ved å øke én ansatts arbeidsengasjement, kan du over tid også oppnå høyere engasjement, teamarbeid og bedre resultater fra andre arbeidstakere.

Med engasjerte medarbeidere styrker altså en virksomhet konkurranseposisjonen sin. 

 

 

Ulike toleranser og ergonomisk tilpasning


STAMI har funnet en relasjon mellom dårlig work-life balance og muskel- og skjelettplager****, som er de vanligste arbeidsrelaterte plagene blant norske arbeidstakere. Her kan arbeid med ergonomi bidra til å gi de ansatte en bedre hverdag.

Ergonomi handler enkelt forklart om å tilpasse omgivelser og arbeidsoppgaver til den ansatte som skal utføre oppgavene. Det skal gjøres med et formål om å bevare god helse og effektivitet. Muskel- og skjelettplager oppstår som følge av overskriding av kroppens grenser over tid. For eksempel gjennom feil løfteteknikk, vibrasjoner eller andre mekaniske bevegelser fra maskiner.

Det er lett å tenke at arbeidsskader kommer i yrker som krever hardt eller fysisk arbeid slik som anleggsarbeid, fisking, helsefagarbeid eller arbeid i barnehage. Men kortvarige plager kan også oppstå med statisk belastende arbeid slik som kontorarbeid.

Alle har ulik toleranse. Både med tanke på fysiske forutsetninger og toleranse for belastninger over tid. Samtidig gir ulike yrker og ulike arbeidsoppgaver ulik belastning. Det gjør at én mal for ergonomisk tilrettelegging rettet mot alle ansatte ikke er anbefalt. 

I stedet må arbeidsgiver, som ergonomiske prinsipper og krav tilsier, tilpasse tiltakene som innføres til hver av de ansattes situasjon. Dette kan gjøres på egenhånd eller ved hjelp av fagkyndige slik som våre eksperter her i Avonova.

 

Bevegelse i hverdagen


Strekkøvelse for god ergonomi på hjemmekontoret eller kontoretBevegelse i hverdagen er en av de viktigste ergonomiske tiltakene man kan gjøre for å skape variasjon i et stillesittende og belastende arbeid. Ergonomi og bevegelse hører sammen, og det er viktig å ha bevegelse på tre nivåer:

  • Mikronivå: Små pauser man har i arbeidsdagen slik som å gå fra møte til møte, eller å hente en kopp med kaffe. Disse pausene får man mindre av på hjemmekontor og må i større grad aktivt velge å ta små pauser
  • Aktiv bevegelse: Få noen minutter med bevegelse i løpet av dagen. For eksempel gjennom å gå i trapper, en kort tur, eller en pausestrekk/energipause.
  • Trening: Man bør også ha minst to treningsøkter i løpet av en uke hvor man rekker å bli svett.

Les her for å gå mer i dybden av hva som kreves i arbeidet med ergonomi, og tips til hva de ansatte kan gjøre.

call-to-action knapp som leder til nedlastningsside for plakatpakke med ergonomitips og strekkøvelser

 

 

Kontakt oss

Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat om hvordan vi kan hjelpe deg med å skape en god balanse mellom arbeidsliv og fritid

 

Vil du motta nyhetsbrev med nyttige tips til deg som leder?